Annette skrev:Matforsvar hos hund er ikke et uvanlig fenomen, og i bunn og grunn naturlig, selv om det ikke bør få utvikle seg til å bli så sterkt som dere opplevde. Noen ganger gjelder matforsvaret all mulig slags mat, andre ganger spesielle ting - som bein. Matforsvar er ikke som annen aggresjon - den er spesifikk, og betyr ikke nødvendigvis at hunden er farlig i andre situasjoner. Ressursforsvar er en spesifikk type aggressjon som blir trigget av trusler om å miste spesifikke ressurser, ikke en innebygd redsel i seg selv...slik de fleste andre typer aggressjon er.
Først og fremst ville jeg ikke gitt den bein igjen i det hele tatt. Skal den ha noe å tygge på, så gi den noe mindre og lettere som den blir ferdig med, og la den tygge i fred på en uforstyrra plass.
Når forsvaret er så høyt som dere forklarer, så ville i hvertfall aldri jeg tukla med trening gjennom å ta fra (som mange gjør), men heller trening av slippkommando og bytting av mindre "viktige" ting enn bein, og så generalisere så dere kan håpe at treningen er god nok til slutt til at dere kan be den slippe eller bytte om den finner bein ute. Er beina den finner gamle nok, kan dere til og med være heldige og få det til :) Jeg ville aldri gått i konfrontasjon med en hund med så forhøyet matforsvar som du beskriver.
Men uansett - proff veiledning fra noen som KAN hund!
Vel, eg vil aldri ha en hund eg selv er redd, da ser eg ingen grunn til å beholde han. Men for å gjøre noe med matforsvaret hans har vi kontaktet en spesialist, skulle ringe opp igjen idag og snakke med han..
Vi prøvde også å konfrontere han igjen, vi tok frem beinet, han brydde seg ikkje da vi viste han den, men med en gang vi nermet beinet munnen hans, knurret han og reiste seg opp og viste tenner, da la vi det selvfølgelig tilbake igjen ..
Men er det mulig at han har blitt slått med et bein før ? Dumt spm kanskje, men i det ene sekundet forsvarer han beinet, men så i det andre virker han mer redd og knurrer ..
Komandoen slipp kan han ikkje, vi har prøvd, men vi skal øve på det, og evnt gå på kurs, men det ser ut til at vi må grave mye i lommeboka for at han skal få orden på alt dette :p
Men en ting er vi sikker på, vi gir ikkje hunden tilbake til omplassering, da vil jo den bare gå til en annen familie, og starte på nytt! Det liker vi ikkje! Han må kunne forholde seg til en familie og ikkje 10000stk!
Vi vil så og si heller avlive han enn å gi den videre til flere familier for å la dem prøve hvis spesialisten mener det er psykisk og vi ikkje kan gjøre noe med det og det vil være farlig for oss utover..
Men vi lar ikkje det komme så langt, vi prøver og gir han tid! Idag er han kosete og viser ingen tegn til reddsel..
Vi har "lurt" han når vi tar på sele, han ligger i sofaen når han står opp, så tar vi frem selen og tar den over hodet og så lar vi resten ligge til han reiser seg. Han lager ikkje et ord! :) På denne måten håper vi på at han vennner seg til at selen betyr GØY og ikkje "HJELP" .. Han går med den hele dagen, helt til han legger seg så han ikkje får noen merker :)
Men vi må snart begynne og prøve uten å lure han, kanskje ikkje med en gang, men kan ikkje alltid lure han, da vil han også skjønne det til slutt..
Idag prøver vi å lære han at han skal være rolig når han ser en hund 100 meter vekke ved å gi han godbiter.. Så når han gjør det rette, belønner vi han.. Leste det på nettsiden over, utrolig bra side! :)
La oss håpe spesialisten kan hjelpe oss med å gi Thyr et supert liv! :)