Hei! Takk for en meget god diskusjon, jeg fant den når jeg måtte flykte fra solen en stund
solbrent...
Jeg har tatt ut noen setninger som jeg har lyst til å kommentere - vet ikke om jeg fikk til å sitere.. Det er plukket litt her og litt der og fra forskjellige forfattere.
Jeg vil først bare si litt om hva Ridgebacken betyr for meg, hvordan jeg vil at den skal være og hvilke krav jeg setter til den i det samfunnet vi lever i i dag. For det er ikke det samme å sitte med en Ridgeback i Norge i et villastrøk i dag som det var å ha en RR på en gård/ranch som vakthund og jakthund i Afrika for 70 år siden. Jeg mener at vi bør ivareta de kvalitetene og rasetrekkene som Ridgebacken opprinnelig ble avlet for fremdeles, selv om rasen ikke kan benyttes på løvejakt i Norge
og det ikke finnes noe annet bruksområde som likner på det opprinnelige.
Med så ufattelig mange raser som finnes nå er det alltid en rase som kan passe dersom man synes noe hos Ridgebacken ikke passer for en - istedenfor å modifisere RR'en ytterligere. Jeg synes det blir feil å lage en Labrador ut av en RR for at den skal passe flere når det eksisterer en rase som Labradoren fra før.
Men alle hunder og alle raser er avhengige av å tåle det samfunnet vi lever i med de stimuli og de kravene vi mennesker stiller til dem og i bunnen av dette ligger det stabile gemyttet. Om hunden er fra en rase med vaktinstinkt eller ikke trenger den uansett mot, selvsikkerhet, avreaksjon og et godt språk for å fungere, det er universelt. Den må kunne tåle å se f.eks trikken fare forbi, den kan godt skvette men må kunne avreagere etterpå så ikke minnebildet ligger og forstyrrer i evigheter siden.
I tillegg må den kunne fungere med mennesker av ulik alder, hudfarge og "hundetekke"/hundevane, uansett som den er avlet som vakthund eller ei. Selv en vakthund må fungere sammen med venner og bekjente av familien, håndtverkere, etc etc uten å måtte stenges inne.
Og så til spørsmålet om avl og oppdrett samt gemyttet til Ridgebacken som jeg festet meg ved:
Oppdretterene har kjempeansvar, og klubben. men sistnevnte har et dilemma hvor alt for høye krav fører til større aktivitet utenfor rammene, som igjen fører til mindre kontroll og til slutt verre forhold enn ved litt lavere krav
Dette er jeg enig i. Jo strengere kravene er jo flere tilfeller av "bakgårdsavl" og mindre oversikt over rasen generelt. Svenskene satte også ned kravene for en stund tilbake. Det er krav til friske, sunne avlsdyr som bør ivaretas og så får hver enkelt valpekjøper bestemme om de er ute etter showhunder og dermed kjøpe fra høyt premierte foreldre i enten utstilling, ettersøk e.l.
RR blir avlet i skandiavia stort sett av eksteriør intreserte oppdrettere Uten store krav til bruksområder
Jeg må si at jeg ikke har sett mange RR hunder som i sverige eller norge blir avlet til noe fornuftig som grunn mål i oppdretten. Med det mener jeg at hovedvekten legges på egenskaper foreldredyrene har i form av bruksvennlighet til et område
Det er jo desverre ikke mange bruksområder for en Ridgeback i Skandinavia i dag. Flere og flere i Sverige benytter RR'en til blodspor, men de fleste går prøver for å få premiert hundene og veldig få bruker dem til praktisk ettersøk/jakt. Personlig hadde jeg synes det ville vært kjempespennende å kunne bruke mine på jakt og ettersøk, men da jeg ikke jakter selv blir det noe vanskelig. Jeg har forsøkt å få bekjente til å ta med den eldste på elgjakt men ble blankt avvist og ledd av
Når det er sagt, så har jo forskjellige oppdrettere forskjellige mål med sin avl. noen satser nettopp på å få mer "familievennlige" hunder, mens andre VIL ha en god vakthund, eller VIL ha en skikkelig brukshund. synes ikke man skal nekte hverandre dette når det bor så mye forskjellig i rasen, så lenge man er åpen med hva man driver med.
Noen avler for å få frem brukshunder, mens noen avler for å få frem gode familiehunder. Det som burde ligge til grunn for avlen i alle "leire" er jo mentaliteten.
Å være uredd behøver ikke bli skarp som konsikvens. Det finnes mange uredde hunder som ikke er uredde i en ytterkant, uten å være skarpe
Jeg mener at det er forskjell på å være uredd og skarp - og jeg synes at redsel er et stort faresignal i RR og andre raser. Å være uredd definerer jeg da som å være trygg, ikke vise overdreven redsel i situasjoner samt å avreagere i de situasjoner der hunden viste frykt. Jeg mener at en hund som Ridgebacken bør vise tilbakeholdenhet/frykt i enkelte situasjoner, nettopp fordi den er en rase som ikke skal stupe på hodet inn i potensielt farlige situasjoner men tenke selv. Men noen hunder viser frykt altfor ofte og på stimuli som den burde takle etter min oppfatning. I tillegg er det viktig som sagt med god avreaksjon.
Men jeg vil påstå at vaktinstinktet er for sterkt til å passe inn i en familie med barn. Selv om de fleste RR fungerer kjempe fint med barn og i familier, så har jeg sett flere (og det ikke bare av RR rasen) som jeg ikke syns er familiehund nr. 1 med vaktinstinkter. Dette kolliderer ofte med stresset det er å vakte for alle barn som vil fly inn og ut av hjemmet hver eneste dag.
Vaktinstinktene bør etter mitt syn dempes veldig for å kunne definere en rase som familievennlig, om den ikke skal brukes til noe spesielt
Her er jeg uenig. Jeg mener at enhver hund, vaktinstinkt eller ikke, bør ha nerver nok og et så godt språk at den skiller mellom fremmede og bekjente og spesielt barn. Dersom den får problemer med dette har ikke det noe med vaktinstinktet å gjøre men med for mye usikkerhet. En stabil Ridgeback skal ikke vokte når det ikke behøves. Og dersom man ønsker en Ridgeback uten vaktinstinkt er en Dalmatiner et godt valg. Evt en annen rase, men som sagt finnes det så mange alternativer at man bør kunne finne en som passer uten å endre karakteren og bruksegenskapene til en rase.
en hund med dårlig gemytt skal ikke avles på, uansett unnskyldning
Og med den gode setningen avslutter jeg!
God sommer til alle sammen, nå kom endelig finværet til Østlandet!!!
Kamilla.