Ziwa er født 6.6.2010 på Sandnes hos Kennel Masithela - og vi var nok like gravid som mor Zaribi selv...
Vi, Jorid og mannen min Espen, mistet vår kjære doberman Chica i vår, og sommeren ble laaang og stille. Vi visste at hun hadde kort tid igjen, og hadde gjort mye undersøkelser i forhold til hvilken ny hund vi ønsket oss - valget var tatt i forhold til RR, men vi hadde ikke hatt hjerte til å bestille valp så lenge vi ennå hadde henne..
Vi falt for Tonje og Kennel Masithela, og var så heldige å bli godkjent som valpeeiere! Så fredag 13nde august var en sterkt etterlengtet dag - da hadde vi gått gravid lenge...Så da lille Ziwa ble levert av Tonje på Gardermoen var lykken fullkommen - flyturen til Tromsø sov hun seg igjennom til flyvertinnenes store skuffelse!
Ziwa er ei bestemt lita frøken som vet hva hun vil - og iallefall hva hun ikke vil.. Regnvær er en uting...- hun må bæres ut og dersom vi ikke har lukket døren så spurter hun inn igjen.. Hun er en skikkelig koseklump, som elsker mennesker og andre hunder. Ingenting vipper henne ut av balanse, og hun er utrolig stødig i hodet til å være så liten. Det lover godt! Vi har forsøkt mye oppe i kalde nord allerede - hyttetur, campingtur, fisking, bål, byturer, fotballkamp, torghandel, hundetreff, flytebrygger, bilturer, fjæra, båttur, skogstur mm
Hver torsdag er det valpekurs - tidlig krøkes den som god eier skal bli.. - så nå trener vi på innkalling, sitt, hilse pent på mennesker, kontakt, mor kan jeg få hilse på hunden?, impulskontroll og å gå pent i bånd. Mye for en eier å ta inn...hadde glemt hvor utrolig sliten man kan bli av disse små trolla..!
Bitetrangen er stor, og stua ser ut som en barnehage. Hun er begynt å skjønne hva nei betyr - men det er ikke alltid det virker..Det kommer litt an på hvilket humør lillemor er i - når det lyser i øynene, og det blir kul på ryggen så er det bare å innse at slaget er tapt..
Hun er verden skjønneste lille troll som vokser i forrykende fart - nå er hun 13 uker, 47 ca høy og 14,8 kilo! Dobbeltsengen tror jeg kanskje vi må bytte i en større om ikke lenge...
Vi nyter hvert sekund med lillebanet - takk til Tonje som gav oss det "lille" vidunderet!