Etterlysning

[TCK]

Jeg er veldig heldig. Jeg har en trygg, avbalansert RR hann på snart 20 mnd; med tydelig språk, respekt for damene, og en godt innøvd unnamanøver hvis andre gutter trenger å tøffe seg. Han er en ekte Ferdinand, avstår fra trøbbel, og går godt overens med alle firbente og fjærbekledte- inkludert katter, kaniner og duene i parken som han gumler smuler side om side med.

Men han fikk rundt ettårs-alderen en skikkelig smell fra en annen RR gutt, og ble tatt ettertrykkelig- for ham tydeligvis uforståelig.
Jeg skyntet meg å la ham treffe hanner av alle slag og aldre, og allerede dagen etter gjeldende episode ble han brummet til av en settergutt og han gikk som han pleier rolig unna, like blid.

Men... Etterlysninga mi er etter trygge voksne RR hanner. For jeg undervurderte tydeligvis RR-HUKOMMELSEN. Han har ingen problemer med andre hannhunder etter knøvle-hendelsen, men han er tydelig redd/usikker/veeldig forsiktig rundt RR hanner.
Og det syns jeg er fryktelig trist, i og med at det var "sine egne" han satt aller mest pris på å omgås tidligere.

Så hvis noen har lest helt hit, og vet om/selv har en hann som er voksen og trygg nok til å gi Pusekatten litt tid til å bli trygg og skjønne at det ikke kommer noe angrep rundt neste sving, og som kunne tenke seg å treffe oss, så vet jeg ihvertfall en matmor som blir veldig takknemlig.
Kanskje bare å gå tur i bånd sammen kunne hjulpet, det er bare snakk om å få litt nye positive erfaringer.
Vi bor i Bærum, men har bil

Ønsker forøvrig alle GOD SOMMER, vi hadde vårt første bad i sjøen i går, Gullet og jeg. Deilig!!!!


Tonje og Deilingen

[Hege]

hmm... ikke at jeg vet om noen og kan hjelpe deg. Men helt generellt er det ikke mange voksene hannhunder som automatisk går helt sikkert godt sammen med ukjente andre voksene hannhunder...

Jeg sklir litt utenfor her og teker hundene sammen, med sitt eget kroppspråk. Ser du nevner bånd. Men de fleste hunder blir lest som mye mer truende i bånd enn uten, fordi de er nysjerrige og lener seg fremover på båndet.

Jeg vet om voksene hannhunder som går greit sammen med f.eks min hannhund. Men det er under observasjon hele tiden og noen ganger skiller vi de (før det kunne skje noe) Og de har sett hverandre gjevnlig fra min var veldig liten. Likevel er de ikke i samme flokk og det skaper alltid en viss spenning mellom hunder.

Noen hannhunder er svært underdannige og vil kun leke med andre uansett kjønn. De er å finne... Men da må også din hund være av den svært snille typen. Usikkerhet kan gi blandede signaler det også.

Også har du de som du nevner som er dominate, trygge og som vet at de ikke trenger sloss eller tøffe seg. Dette er sjeldene hunder. Jeg påstår at det ikke er så mange gjennomført dominate hunder som du hører om. Og dette er i såfall godt voksene hannhunder, ja.

Må hunden din nødvendigvis leke med andre ukjente hannhunder da? Hvis han leker godt med tisper og andre raser er det vel greit nok?

Jeg ville ikke sluppet min hund sammen med hannhunder han ikke kjente før jeg kjente den andre hunden godt og trodde det ville glede begge hundene. (Noe det ikke alltid gjør, da en blir "bytte") Min hund er stor og fysisk sterk og få i såfall være sammen med svært gode hannhunder. Voksene, selvsikkre som ikke føler seg truet av han på noen måte, men ikke tilater at han klatrer. Og det skal litt til å balansere akkurat det også. Eller helst tisper!! Det fungerer jo optimalt! Selvsagt går vi turer sammen med alt av hunder. Hannhunder også. Men de får ikke "finne ut av det"... Da går de i bånd! - Er det, det du leter etter? RR hannhund du kan passere i bånd fordi han er så redd de? For det er sikkert lettere å oppdrive. Men møter du så mange at det virkelig er nødvendig?

Har nylig avsluttet et vennskap med en valpekamerat av min hund, da de nå begge begynner å bli unghunder etter hvert og jeg syns leken som tilsynelatene var uskylig og eieren til den andre hunden syns det var søtt... ikke passet lenger. Som i mine øyne viste noe ganske annet.
Lekekompisen var svært underdannig...alltid bytte og forsvarte seg med "lekebiting" for noen... For meg og min hund som betyr mest for meg selvsagt, ga det min tenåring unødvendig selvtilitt. Og den andre hunden hadde ikke noe igjen for denne leken.

Ble mange tanker fra meg her dette... Lykke til uansett.

[TCK]

Hei Hege!

Nei, målet mitt har aldri vært at min hannhund på død og liv (bokstavelig ment..) skal kunne leke og herje med alt av fremmede hannhunder. Tvert i mot! Jeg har siden han gikk inn i unghund-fasen holdt ham unna gjevngamle guttunger så godt det har latt seg gjøre, og de hundene han har fått leke og være løs sammen med, har vært venner (som han har en god del av) og ellers tisper og valper som han er fryktelig flink med. Han hilser høflig på andre hanner, og som jeg nevnte i forrige innlegg; egler ikke til bråk, men går unna om han blir møtt med brumming. Det er sånn det har fungert.

Målet mitt er IKKE å kunne slippe ham i en mølje av andre fremmede RR hanner og så skal de leke i fred og fordragelighet i timesvis... Kanskje jeg uttrykte med dårlig, men det jeg mente var at jeg ser at han er engstelig for hanner av egen rase, og dette gjelder i møte med disse; både løs og i bånd. Og ja, vi treffer faktisk en god del! Og nå er det jo en gang sånn at har man en rase LITT utenom det vanlige, så vil gjerne eiere av disse hilse og utveksle erfaringer etc. Og da skulle jeg ønske for Lillegutt sin del at han slapp å se ut som noen hadde tråkka på ham bare fordi en annen RR hann SER på ham lissom..... Han er som sagt ikke sånn med noen andre raser, og det syns jeg er litt leit.

Så ja, kanskje det jeg egentlig etterlyser er noen som kan blime på parallellgåing med oss, bare rusle en tur i bånd med passe avstand, så Påsan ser at det ikke er noe bakholdsangrep planlagt med det første.

Han har jo sin bror som han har truffet og lekt med gjevnlig siden de var små, og det var ikke engang pubbis-gruff mellom dem. Sist vi trefftes var det en stund siden sist leking, og da merket jeg at Pusen ikke klarte å slappe av og leke med bruttern som han pleide. Han var veeldig forsiktig og litt på vakt. Og det synes jeg er LEIT. Men vi fortsetter å henge, vi. Så den biten er jeg ikke bekymra for De to gutta kjenner hverandre, og det merkes!

Gleder meg til ferie....
T&Z

[Elisabet]

Kan dessverre ikke hjelpe siden min hannhund syns det er utrolig skummelt (og mener visst at det det ikke er ihht til "regelboka" ) at andre, ukjente hunder ser på han. Da bruser han med fjærene og later som han er stor og tøff - men moderen gjennomskuer han, selv om kanskje ikke de andre hundene gjør det Han er antagelig ikke rette hunden for deg.......

Syns det høres ut som en kjempelur strategi og finne noen å gå tur i bånd med - med den avtanden man trenger. Da behøver du antagelig heller ikke sette så kjempehøye krav til den andre hannhunden siden de strengt tatt ikke skal møtes - bare gå i nærheten av hverandre. Sånn som jeg tenker trenger du da "bare" en hannhund som ikke bryr seg så veldig - ikke en som gir et grarantert godt og positivt møte i et slipp (hvis det i det hele tatt er mulig å garantere seg) Hvis hundene stresser seg litt opp i begynnelsen av turen trenger man egentlig bare å fortsette turen til de har roet seg ned - så kan man gi seg. Så kan dere møtes noen ganger å gå tur sammen helt til hundene syns det er greit å gå helt ved siden av hverandre. Det tror jeg garantert vil bidra til at han slipper ned skuldrene. Det høres jo egentlig ut som du har en veldig trygg og robust hund som "bare" trenger litt nye erfaringer knyttet til hva som skjer i nærheten av en annen RR-hann. At det er trygt å være "Ferdinand" i nærheten av dem også liksom.......

Dette var bare noen tanker fra en som har jobbet og strever MYE med adferd, utrygghet, dårlige erfaringer osv.... Husk at selv om hundene ikke hilser i et ordentlig møte så bruker de jo språket sitt hele tiden. Lykke til!!

[Irene]

Til Elisabeth: Klokt......

[Hege]

Jupp... Syns du fikk et godt råd her. Å finne en hannhund som ikke bryr seg så mye når han skal gå på tur i bånd, kan du sikkert finne

Du får si ifra om han blir usikker på Grand Danois gutter
Min Hector er veldig vandt med å gå tur med andre hunder og er grei sånn. I bånd er mor sjefen likevel tenker han og etter å ha diskutert litt med muttern i starten inntar han "tur modus" og tusler av gårde med alt av hunder ved siden eller bak seg.