Hvor langt er du villig å strekke deg...?

Har du noe du lurer på eller vil dele som du ikke syns passer i de andre katergoriene?

Moderatorer: Chryssi, Zinda, Gunn Tove

Hvor langt er du villig å strekke deg...?

Innlegg stine » Ons Apr 25, 2007 1:00 pm

Det hender dessverre at hunder blir syke, og vi har heldigvis forsikringer som dekker det meste... men av og til må en punge ut store summer for å få hunden frisk igjen.
Hvor mye synes du er "fornuftig", eller er det inge øvre grense?
Mulig jeg er kynisk, men når hunden er 10-12 år, er det da bedre å utføre en stor operasjon, fremfor å avlive?
Jeg heller i den retning at det er litt egoistisk, da en operasjon er en enorm belastning for hunden...

Hva mener dere?
stine
 
Innlegg: 43
Registrert: Tor Mar 01, 2007 7:07 pm
Bosted: Nord-Troms

Innlegg Kango » Ons Apr 25, 2007 1:27 pm

Jeg mener det fins en grense for hva man skal utsette hunden sin for.
Har man hatt en hund til den blir 10-12 år, og gjort det man kan for at hunden skal ha det bra i alle de årene, så har man vel vist at man bryr seg om og er glad i hunden.
Da bør man også (i en ideell verden),la hunden få slippe å gjennomgå traumatiske opplevelser som en stor/omfattende operasjon vil være.
Det betyr nok ofte at man må sette seg ned og tenke over om det er for hundens del eller egen del man vil gjøre slike inngrep....
Jeg måtte selv gå noen runder med meg selv når den forrige hunden min var blitt godt opp i årene og hadde fått noen svulster som viste seg å være ondartet.
Jeg hadde heldigvis et godt og nært samarbeid med veterinæren gjennom hele prosessen, og vi sto faktisk begge og gråt da hunden fikk innsovningssprøyten. Men jeg er glad for at jeg ikke lot hunden gå gjennom mer smerte og angst fordi jeg så gjerne ville beholde henne.
Britt-Iren :)
Kango
 
Innlegg: 73
Registrert: Tor Jan 18, 2007 8:18 pm
Bosted: Askøy

Innlegg Zinda » Tor Apr 26, 2007 7:22 am

Veldig enig med Kango! Vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å tyne bikkjenes levetid. Vi vil jo gjerne utsette den uunngåelige sorgen så lenge som mulig, så derfor sleper vi nærmest bikkja med på tur, dytter på med operasjoner og pillekurer, selv om det er åpenbart at hunden ville hatt det bedre død. Siden vi har påtatt oss ansvaret for et dyr, bør vi være såpass realistiske og empatiske at vi gjennomfører avlivning når vi SER at hunden har et utilfredsstillende hundeliv. En nabo fikk skikkelig kjeft av dyrlegen for å ha plaget bikkja si unødvendig lenge. Ja, vi har satt oss til herrer over dyra våre, og da er ansvaret for deres velferd, på godt og vondt, også vårt! ;-)
Hilsen Zinda og Berit m/fam.
Zinda
 
Innlegg: 673
Registrert: Tir Jan 13, 2004 9:58 am
Bosted: Rødtvet, Oslo


Gå til Generelt om Rhodesian Ridgeback

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 23 gjester

cron