hmm... ikke at jeg vet om noen og kan hjelpe deg. Men helt generellt er det ikke mange voksene hannhunder som automatisk går helt sikkert godt sammen med ukjente andre voksene hannhunder...
Jeg sklir litt utenfor her og teker hundene sammen, med sitt eget kroppspråk. Ser du nevner bånd. Men de fleste hunder blir lest som mye mer truende i bånd enn uten, fordi de er nysjerrige og lener seg fremover på båndet.
Jeg vet om voksene hannhunder som går greit sammen med f.eks min hannhund. Men det er under observasjon hele tiden og noen ganger skiller vi de (før det kunne skje noe) Og de har sett hverandre gjevnlig fra min var veldig liten. Likevel er de ikke i samme flokk og det skaper alltid en viss spenning mellom hunder.
Noen hannhunder er svært underdannige og vil kun leke med andre uansett kjønn. De er å finne... Men da må også din hund være av den svært snille typen. Usikkerhet kan gi blandede signaler det også.
Også har du de som du nevner som er dominate, trygge og som vet at de ikke trenger sloss eller tøffe seg. Dette er sjeldene hunder. Jeg påstår at det ikke er så mange gjennomført dominate hunder som du hører om. Og dette er i såfall godt voksene hannhunder, ja.
Må hunden din nødvendigvis leke med andre ukjente hannhunder da? Hvis han leker godt med tisper og andre raser er det vel greit nok?
Jeg ville ikke sluppet min hund sammen med hannhunder han ikke kjente før jeg kjente den andre hunden godt og trodde det ville glede begge hundene. (Noe det ikke alltid gjør, da en blir "bytte") Min hund er stor og fysisk sterk og få i såfall være sammen med svært gode hannhunder. Voksene, selvsikkre som ikke føler seg truet av han på noen måte, men ikke tilater at han klatrer. Og det skal litt til å balansere akkurat det også. Eller helst tisper!! Det fungerer jo optimalt! Selvsagt går vi turer sammen med alt av hunder. Hannhunder også. Men de får ikke "finne ut av det"... Da går de i bånd! - Er det, det du leter etter? RR hannhund du kan passere i bånd fordi han er så redd de? For det er sikkert lettere å oppdrive. Men møter du så mange at det virkelig er nødvendig?
Har nylig avsluttet et vennskap med en valpekamerat av min hund, da de nå begge begynner å bli unghunder etter hvert og jeg syns leken som tilsynelatene var uskylig og eieren til den andre hunden syns det var søtt... ikke passet lenger. Som i mine øyne viste noe ganske annet.
Lekekompisen var svært underdannig...alltid bytte og forsvarte seg med "lekebiting" for noen... For meg og min hund som betyr mest for meg selvsagt, ga det min tenåring unødvendig selvtilitt. Og den andre hunden hadde ikke noe igjen for denne leken.
Ble mange tanker fra meg her dette... Lykke til uansett.
