Jeg har en ridgeback og en dobermann, begge tisper. Sammenligner jeg de to individene vi har i hus, er dobermanntispa aktiv både ute og inne, mens ridgebacken er aktiv ute og ekstremt rolig inne. Ridgebacken blir ikke smårar om hun ikke får mental eller fysisk stimuli. Det gjør dobermannen definitivt. Ellers er dobermannen kjappere å trene enn ridgebacken, dvs hun kan gjøre flere repetisjoner fordi hun rett og slett beveger seg raskere. Fantastiske hunderaser begge to.
Jeg ser ikke helt det mange sier om at ridgebacker er så sta. De ser bare ikke vitsen med å gjøre ting om belønningen ikke står i stil med innsatsen. Og de vurderer ting nøye.
Vår ridgeback har en sånn tristhet i seg. Hun er så slapp og slasen når hun er inne at alle lurer på om hun er trist og lever et grusomt liv. Men hun er rett og slett bare så avslappet at hun holder på å sovne.
En annen ting vi ser stor forskjell på, er hvor sosiale bikkjene er. Dobermannen vil helst sitte på fanget. Ridgebacken setter seg et stykke unna, kan til nød sitte litt ved siden av og se trist ut. Mange forskjeller, egentlig, men som sagt: fantastiske bikkjer. De liker vel begge å jakte på bevegelig bytte, om jeg ikke tar mye feil.