RHODESIAN RIDGEBACK FORUM

Hei!

Mitt første innlegg. Har ei RR-tispe på snart 12 uker, og jeg har prøvd å være flink til å sosialisere og miljøtrene henne de to siste ukene. Ting går veldig bra, Shiira er åpen og glad og tøff i nye miljøer, både med mennesker, nye ting og barn.

I det siste har jeg oppdaget at hun er skeptisk og/eller redd fremmede (store) hunder. Vi har møtt en boxerhann på 4mnd jevnlig, og det har gått kjempefint. Hun var litt usikker ved første møte, men hun oppdaget fort at Buddy er en kjempefin lekekamerat. Vi har også hatt jevnlig møte med en rolig, trygg bordercolliehann på 5 år, som ikke er interessert i henne for fem flate øre. Hun er tøff og dilter etter ham konstant.

I går møtte vi en stor, rolig voksen boxertispe. Hun prøvde å snuse helt forsiktig på Shiira, men Shiira ble livredd og begynte å hyle og rømte unna. Vi møtte også en voksen flat-hann, som er rolig og snillheten selv. Dette var hun også meget skeptisk og redd til. Hun piper, hyler og søker trøst hos meg hvis han gjør den minste antydning til å snuse på henne.

Grunnen til at jeg skriver dette innlegget allerede nå er at jeg vil ta problemet med en gang jeg har oppdaget det. Hva skal jeg gjøre? Skal vi fortsette å møte voksne, mentalt stabile hunder og la henne bli kjent med dem? Bør jeg overse henne når hun søker "trøst"?

Noen som har erfaringer med tilsvarende? Min umiddelbare tanke mht løsning på "problemet" er at nå er det ekstra viktig å fokusere og trene på å møte og gjøre henne trygg på andre hunder. En utfordring er at jeg ikke kjenner så mange voksne hunder.

Setter stor pris på innspill! Vil så gjerne gjøre alt rett for den lille frøkna mi :)

Hunden din leser deg veldig godt, så det er viktig at du er rolig. Så lenge hun treffer hunder som oppfører seg rolig og høflig, ville jeg ha latt som ingen ting, og ihvertfall ikke begynne og trøste for ingen ting. Vær rolig, og vis at du selv hilser på den andre hunden, er mitt råd. Sannsynligvis vil hun kjapt skjønne at det ikke er så farlig.

Enig med Vanja - ikke trøst henne - la henne løse dette på egenhånd, og fortsett med å treffe voksne, stabile hunder.
Syns du tenker veldig fornuftig, ingenting er bedre enn å sosialiseres tidlig og jevnt den første tiden.
Har du mulighet for å ha henne løs, hadde jeg valgt det - sånn at ikke kobbelet (båndet) - blir et "uromoment" i møte med de andre hundene.

Heisan

Alt er jo så nytt enda for den lille valpen Hun har forlatt alt det trygge, og er i ferd med å bygge nye relasjoner, både til deg og til sine omgivelser. Det er viktig at hun føler seg trygg på deg som skal være hennes beste venn i mange år framover Av og til kan det være mektig for en liten valp å treffe disse store, voksne, erfarne hundene, og hun trenger kanskje litt støtte fra deg slik at hun forstår at dette ikke er farlig. Men for all del, ikke syns synd på henne, det gjør bare ondt værre. Kanskje kan det være lurt å bli trygg på litt avstand først, den lille valpen vil nok etter en stund syns det er utrolig kjedelig å bare "se" på de andre hundene, og ønske om å få lov til å hilse på blir kanskje større enn skrekken etter hvert

For mange år siden hadde jeg en Briard-gutt. Som liten valp kunne han være litt usikker på store, voksne hunder. Han hoppet opp på meg for å søke støtte og rygget litt unna når andre hunder ble nærgående. For at han skulle føle seg trygg valgte jeg å sette meg ned på huk ved siden av han. Samtidlig oppmuntret jeg han når han tok kontakt, og forsøkte så godt jeg kunne å gi inntrykk av at jeg stolte på den andre hunden. Dette virket på denne hunden, og han ble etterhvert svært trygg både som unghund og voksen

Det er riktig som du sier at det er viktig å ta "problemene" med en gang, og å trene på å gjøre henne trygg i de situasjonene hun ikke mestrer. Allikevel tror jeg du skal ta det litt "pø om pø", og ikke gi henne altfor mange utfordringer i nye, fremmende hunder. Kanskje kan du det være lurt å treffe en ny hund sammen en hund hun allerede er trygg på

Lykke til med den "lille frøkenen"

Liv og jentene

Vanja skrev:Hunden din leser deg veldig godt, så det er viktig at du er rolig. Så lenge hun treffer hunder som oppfører seg rolig og høflig, ville jeg ha latt som ingen ting, og ihvertfall ikke begynne og trøste for ingen ting. Vær rolig, og vis at du selv hilser på den andre hunden, er mitt råd. Sannsynligvis vil hun kjapt skjønne at det ikke er så farlig.

Enig!

Ikke trøste! Det jeg har gjort (fordi jeg vet at Salis nysgjerrighet overvinner alt) er å ignorere ham og gå bort til ting han synes er litt skumle første gang. Gitt det litt oppmerksomhet og klappa det (for vår del har det særlig vært hester, flytebrygger og andre merkelige og uforståelige ting). Ikke bare har han til slutt funnet ut av det selv - han har også mestra det uten direkte støtte. Resultatet er vel i grunnen en valp som jeg i blant bekymrer meg litt for at har for mye selvtillit :)

Ellers ville jeg tatt det forsiktig. Korte økter og bare en stor hund av ganga...og kommer dere ikke helt borttil første gang så gjør jo ikke det noe.