Marianne og Azimba

[Marianne S]

Hei, ville bare si hei og presentere oss.
Jeg heter Marianne og er 33 år gammel. Azimba er blitt 7 år, og er blitt en rolig og ofte fornuftig dame. Hun kjeder seg litt om dagen. Det har blitt litt lite trim i det siste, og hun savner nok løpeturene og sykkelturene, samt rideturene vi hadde i vinter.
Jeg sitter og lurer på om jeg burde skaffe henne en kamerat. Eller en "reservesønn".
Jeg og barna bør jo også tenke på en god arvtager, som kan fortsette å passe på hus og hjem etter at Azimba er borte.
Men jeg tror hun lever leeenge, for hun er frisk som en fisk og sprek og glad.
Jeg er fortsatt bare på "tenkestadiet" vedr en hund til i familien, men holder øyne og ører oppe, dersom den rette gutten dukker opp.

[Chryssi]

Hei Marianne og Azimba, velkommen hit

en ting jeg synes er så fint med RR er at de ikke "går på veggene" hvis det ikke skjer så mye i en periode. Vi har hatt litt treningspause nå i det siste, bare gått mini tisse-turer nå og da liksom, og gutten er fremdeles like blid "bare jeg får være sammen med deg Mamma så er alt bra"

[Heiditr]

Ja, så lenge ein får vere sammen med mamma så er alt bra, iallefall for Stitch. Korleis det føles for mammaen å ha rompevedheng heile tida er ei anna sak

Uansett, eg skjønnar kva Marianne meinar. Eg har alltid sagt at vi skal ha "overlapping", men så langt har vi ikkje fått det til. Dei to første RR vi hadde, døde tidleg, 3 og 1,5 år gamle, og bikkje nr 3, ein newfoundlander, vart 7,5 år. Ny RR var planlagt til denne sommaren, men slik gikk det ikkje. Når Stitch no passerar sånn omtrent 4 år kjem det ny RR hit. Ikkje fordi vi skal få det lettare med oppdragelsen, eller pluttselig være uten hund, men fordi vi likar å ha hund.

7 år er ingen alder for en dame (eg er fortsatt 28..... eh-hm...), men med alderen kjem kanskje visse særheter og toleransegrensa kan verte nedsatt (eg er nett som då eg var 27........... ) .

Uansett, lykke til med valget.

Heidi