Ny RR-entusiast??

[Geir]

Hei til alle dere RR-elskere

Mitt navn er Geir(41), og jeg bor i Florø, en liten by på kysten av Sogn og Fjordane.
Jeg fant dette forumet i går, så der gikk min søndag
Har i ett års tid nå seriøst vurdert å skaffe meg en RR, har hatt hund før i form av schafere, men etterhvert som jeg har sett mer av RR, kommer jeg nærmere og nærmere en erkjennelse av at RR må være verdens beste og flotteste hunderase - også for meg

Inntil altså igår.....
For her på forumet kan man virkerlig få bakoversveis
Så da jeg la meg i natt hadde jeg bl.a fått vite følgende:

-en RR-valp biter alt og alle
-en RR-valp er nesten umulig å få stueren
-en RR-tenåring er totalt umulig på de fleste områder,
den bjeffer kontinuerlig, er en notorisk mat-tyv og den tygger sund
alt den kommer over
-en RR-tenåring er vanskelig å dressere, den er uinteressert og må
lokkes med godbiter for alt vi vil ha den til å gjøre
-en RR er så intelligent og utprøvende at man har heldagsjobb
med å forstå den slik at om man er så heldig å være supersmart og
en hundekjenner av rang, kanskje klarer å komme over den i rang
-en RR elsker å bite naboen i puppene, om den da ikke er opptatt
med å forsøke å sette fyr på huset........

Så jeg får si som Lars Lystad i en av sine skikkelser:
"Du vart skræmt no jah!!"

Så jeg ber dere:
Fortell meg at der finnes en million gode grunner til å velge RR og at jeg gjør lurt i å få meg en valp snarest

En fortsatt god sommer ønskes dere alle

[Zinda]

der vart jeg litt skræmt også ja! Står det virkelig så mye om hvor umulige de er disse hundene våre?! Ja du har kanskje rett...men det er, som så mye annet her i livet, mye lettere å klage enn å rose. Jeg har også hatt schæfere, men angrer ikke på at jeg denne gangen valgte en litt mer selvstendig rase. Du kan stole på at RR'en din gjør det rette, når det er nødvendig Den gidder som regel ikke unødvendige kommandoer, f.eks. "sitt" når du stopper for å snakke med noen. Hvis den heller vil legge seg eller bli stående, ja så gjør den det. Jeg har flere ganger stoppet henne i påbegynt jakt på både katt og rådyr med stemmen, og det er viktig at du lærer bikkja di hva stemmen din betyr, for det er nesten umulig å holde den igjen med håndkraft. Selv min lille nyyyyyyydelige tispe er ufattelig sterk! Som valp var hun ikke noe problem å få stueren, hun tygde aldri på noe vi ikke gav henne, vi har ALDRI lokket eller belønnet henne med godis (bare vist at vi blir glade for det hun gjør bra) og vi har pr. i dag bare problemer med mat-stjæling. Men det er jo i grunnen vår egen feil at vi lar mat som lukter godt ligge tilgjengelig. Så et godt råd er å komme RR'en i forkjøpet så den ikke har mulighet til ugagn, så er den en snill og følsom følgesvenn som ikke lar deg i stikken når det gjelder! Min neste hund blir mest sannsynlig også en RR Lykke til

[Jorunn]

Hei Geir Jeg fikk meg en god latter nå...hehehe Du har jo virkelig lagt deg i selen da som har gått igjennom over 3500 leserinnlegg for å lese/lære litt om rasen vår, det er jo kjempebra!! Men jeg hadde sikkert kunnet lese meg til litt av hvert på et scæferforum også

Jeg har en ridgeback nr.2 nå og for meg er det den herligste hunden jeg kan tenke meg. Men klart denne rasen har sine særegenheter som andre raser. Jeg har venner som har shæfere og når det gjelder lydighet og dressur etc så er en scæfer mye lettere å trene. Det aller meste går med en ridgeback også bare man har god tid, tålmodighet og en god porsjon med humor (i hverfall i valpe/unghundperioden).

Noen ridgebacker er veldig greie i hele valpe og unghundperioden andre krever litt mer. Det jeg liker best med ridgebacken er at den er litt spesiell, litt eksentrisk, den har sine egne meninger som den liker å utbasunere til tider, men så er den også veldig skøyeraktig og morsom at man får seg en god latter .

Andre ting jeg setter stor pris på er at den er veldig rolig inne, den bjeffer sjelden og det er full fart når man er ute på tur, lettstelt....og den er (som regel) et syn før øyet. Ridgebacken leker aller best med andre ridgebacker eller andre raser som liker å leke litt voldsomt....en flokk med rr som løper om kapp og leker med hverandre er litt av et syn (personlig liker jeg helst å søke dekning bak et tre akkurat da..hihi..)

Geir, du får sikkert en del svar på ditt innlegg her, nå er jo en del på ferie men ikke alle. Bare for å si noe etter min erfaring med scæfere siden vi omgåes ganske mange av de: de jeg har truffet er mye mer stresset enn en ridgeback, bjeffer og gjør mer utfall og flyr i beina etter familiemedlemmene når den er hjemme, ...men at en shæfer er lettere å trene og korrigere, det er ikke noe å legge skjul på

Det er ikke noen du vet om som kan låne deg en ridgeback, da? Alle ridgebacker er heller ikke like, man kan finne de som er veldig atypiske i oppførsel enten det er til fordel eller ulempe...men jevnt over tror jeg de er ganske så like.

Da ønsker jeg deg lykke til og at du ikke ble for skremt. Håper flere her kommer med sine erfaringer. Et tips: på klubbsiden så er det en nettbutikk og der kan du få kjøpt veldig gode bøker om rr
http://www.rhodesianridgeback.no/

[Ebeth]

Jeg har en RR valp på 4 måneder, til og med en hann, uten å ha erfaring med rasen eller oppdratt en valp før. Jeg har så klart mine problemer, noe biting noe mangel på kommunikasjon osv. Men her er noen positive ting fra en som har anskaffet seg RR valp:

1. Det er aldri kjedelig
2. Du må lære deg å tenke på en kreativ måte
3. Du blir aldri lei av å se på en så vakker hund
4. Valpen ble renslig omtrent av seg selv fra 9 ukers alder, utenom noen få uhell.
5. Å gå i bånd var aldri noe problem fra første stund
6. Å kjøre bil har aldri vært noe problem
7. Å være i bur er som oftest helt greit, selv uten mye tilvenning (men alt med måte..)
8. Han sover hele natten og er aldri masete om morgenen
9. Det var aldri noe problem å venne han til å være alene
10. Å stå ute i bånd fungerer oftest kjempebra
11. Han er sosial og generelt uredd i møte med nye hendelser, dyr og mennesker
12. Han er flink til å gi uttrykk for hva han liker/ ikke liker
13. Han er en meget sterk personlighet
14. Ved å anskaffe deg RR vil du plutselig være en del av et ufattelig hyggelig miljø som her på forumet.


Det var noen kjappe tanker om positive ting man ofte glemmer, og man skriver sjelden innlegg om slike hverdagslige goder. Men det er klart at det er krevende å ha en rase som krever mye jobbing, men min erfaring er så langt at det ikke er snakk om at det tar lenger tid, men man må "knekke koden" for hvordan akkurat din hund lærer og responderer, tenke kreativt og være innstilt på at dette er en hund som ikke automatisk synes du alltid er mest interessant uansett hva du gjør.

Selv har livet mitt blitt snudd opp ned de siste to månedene, og jeg har grått, ledd, vært eitrende forbanna, fortvilet og imponert om hverandre. Men slik er det sikkert for alle nye hundeeiere.

En ting til slutt; du må være klar over at (min oppfatning) RR eiere er ærlige om sine problemer og sitt hundehold. Her er det ikke noen høy terskel om hva man kan spørre om, og gode råd fra andre hundeeiere av samme rase er ofte uvurderlig. Kanskje derfor det virker litt mye på problemfronten?

Jeg er absolutt ikke utlært på hundeeierfronten, og hver dag lærer jeg nye ting. Det er tider da jeg har streifet tankegangen om hvordan en annen rase ville vært, men men. Når alt kommer til alt er enhver hund et individ, og innen samme rase er det som hos oss; vi er forskjellige. Det å ha en liten fluffy pelsdott på armen som transporteres i veska var aldri min drøm om hundehold.

Jeg venter i spenning på hvordan min hund vil bli; men her er hvorfor jeg valgte RR (påstander):

Den er rolig inne og aktiv ute
Den er signalsterk
Den er vakker
Den har en størrelse og bruksmulighet som jeg kunne tenke meg
Den går godt sammen med barn
Det generelt er lite overavl med følgesykdommer
Utseende og rasestandard baserer seg på funksjon og ikke kun estetikk
osv. osv.

Ellers så ligger det vel en aldri så liten undertone av ironi og humor i innlegget ditt, så jeg tror nok egentlig du allerede vet hva du ønsker deg;)

Ha en fin dag!

[Irene]

Her sitter jeg på hytta og knoter m en liten mobilpc..Må bare svare på denne morsome mld fra en nyforelsket snartRReier:-)
Jeg har desverre nylig mistet min kjære RR,og vet ikke enda om det blir en ny RR som neste hund.Dette fordi det for oss blir sammlenligning m Baron.Men RR vil for alltid være den ultimate rase,pga utseende,væremåte,hengivenhet og uselvstendighet,unghundpubertet,utseende,selvstendighet og....
Skjønner du?RR'en er ikke mer spesiell enn en annen hund,bare litt mer innviklet og humoristisk.Tror ikke RR'en er no værre enn andre raser,hund er hund!Masse lykke til,kanskje blir vi kullsøskeneiere??

[Chryssi]

Velkommen til forumet

Synes du har fått fine svar. Her er min personlige respons på "listen" din:

-en RR-valp biter alt og alle

Gjør ikke alle valper det da ? hvor fort dette går over, kommer vel litt an på pregingen i valpekassa også.. jeg kan ikke huske at Katoen min har bitt HARDT noen gang, selv med de små kvasse valpetennene.. jeg innbiller meg at valpene har veldig godt av å være en ekstra uke hos oppdretter (hentet han v/ 9 uker). Valpene biter jo på hverandre og finner ut hvor hard de kan bite før bror/søster hyler dette var noe jeg videreførte og hver gang jeg fikk litt vondt så peip jeg høyt ! og han tok poenget fort.

-en RR-valp er nesten umulig å få stueren

heh.. står det virkelig her på forumet?? de første ukene hjemme var det nesten konstant kuling og regn ute.. og oktober.. så verken jeg eller gullet ville stå ute og vente på at noe skulle skje ;) så vi brukte aviser (som oppdretter hadde startet med) i tillegg til å gå ut de faste tidene (etter han soving, spising og leking). jeg synes han begynte å varsle at han ville ut veldig fort! og det tok bare et par uker før han var 90% stueren, og et par uker til før han var nesten 100%. så fikk vi et lite tilbakefall, husker ikke hvor mange mnd han var da, men det var snakk om bare noen få uhell og etter det har det kun vært ETT uhell inne som jeg kan huske på de nesten 2 årene han nå har levd (da hadde han vært hjemme alene alt for lenge..)

-en RR-tenåring er totalt umulig på de fleste områder,
den bjeffer kontinuerlig, er en notorisk mat-tyv og den tygger sund
alt den kommer over

En tenåring (gjelder ikke dette også de fleste raser?) kan være ganske umulig ja..

RR bjeffer generelt sett ikke uten at det er noe som er verdt å bjeffe på. jeg hører sjelden min hund bjeffe, og de få gangene det skjer så er det ett eller to bjeff eller "boff".

det finnes ganske mange notoriske mat-tyver i rasen ja vi har ikke hatt noe problem med det (var en periode hvor alt som lå på stuebordet forsvant, men det ser nå ut til å ha gått over, i tillegg til at vi har blitt litt flinkere å legge godteri o.l på andre steder), men du kan risikere å måtte montere lås på skapene ja

Min hund har heller ikke tygget istykker så mye.. an hadde en periode under og litt etter tannfellingen, da spesielt på ledninger.. har gått med både mobilladere, -ledning, støvsugerledning (nesten hele!! tusen stumper på gulvet når jeg kom hjem.. helt utrolig) o.l. Men alle møbler, alt som står i bokhyllene osv har stått urørt fra dag 1.

en RR-tenåring er vanskelig å dressere, den er uinteressert og må
lokkes med godbiter for alt vi vil ha den til å gjøre

og noen ganger hjelper det ikke med godbiter heller regn med noe sliting i hår, telling til 10, banning gjennom sammenbitte tenner osv .. men det hjelper jo fint lite å kjefte, så jo fortere du lærer deg å se humoren i det som skjer, jo bedre det positive er jo at det ikke er konstant (kan variere fra dag til dag, fra minutt til minutt!!) så innimellom får du bekreftet at det tross alt er fremgang likevel. og av rykter har jeg hørt at når de endelig går ut av puberteten så er alt slitet verdt det (min hund er som sagt snart 2 år så vi har ikke kommet så langt ennå)

-en RR er så intelligent og utprøvende at man har heldagsjobb
med å forstå den slik at om man er så heldig å være supersmart og
en hundekjenner av rang, kanskje klarer å komme over den i rang

Intelligent, ja. utspekulert, ja. og det må du også være ! Rang-ordning har jeg lite tro på, men en RR forventer å være en del av familien. De kan ikke stå ute for seg selv i timesvis, og du kan ikke legge den på et teppe i gangen mens du selv sitter i stua for å si det sånn. de vil være der det skjer, og det bør man unne dem så ofte man kan synes jeg.

-en RR elsker å bite naboen i puppene, om den da ikke er opptatt
med å forsøke å sette fyr på huset........

noen ganger kan det kanskje føles sånn, men bare i spesielle tilfeller ;)

Fortell meg at der finnes en million gode grunner til å velge RR og at jeg gjør lurt i å få meg en valp snarest

Rhodesian Ridgeback - Everything Else Is Just a Dog

Jeg angrer iallefall ikke på at jeg valgte denne rasen.. enda jeg nå har hatt tenårings-hann i noen mnd ;) så lenge du vet hva du går til (og det gjør du jo nå som du har funnet dette forumet ) så bruker det å gå bra! Det viktigeste for deg blir nok omstillingen fra å ha Schæfer.. for RR er en HELT annen opplevelse tror jeg

[Geir]

Hei igjen

Her går det unna
Tusen takk til Zinda, Jorunn, Ebeth og Irene for den varme velkomsten

Etter å ha lest deres svar på mine små tankekors fra igår, har dagen idag blitt en helt annen, og jeg føler meg sikrere enn på lenge at det går i retning av valp

Har lenge måttet nøye meg med å beskue RR på bilder, for det finnes ikke mange eksemplarer her jeg bor, men idag måtte det jo bare skje - nemlig at jeg tilfeldigvis møtte på nyyyyydelige Stich(10mndr), og hans matmor - så nå er jeg helt propell her
Stich tok helt pusten fra meg - så flott, så stolt, så rolig, så hyggelig og så harmonisk.....

Så Ebeth, JA - jeg vet hva jeg ønsker meg

Til deg Irene, det var svært trist å høre om Baron, håper veldig at du snart vil få deg RR igjen. Kan jeg evt spørre fra hvilke oppdretter/kull du evt tenker deg valp.?

Kos dere videre i varmen

[Kamilla]

Heihei!

Måtte bare tilføye mine tanker om RR til denne diskusjonen (som jeg forøvrig moret meg stort med å lese )

-en RR-valp biter alt og alle
-en RR-valp er nesten umulig å få stueren
-en RR-tenåring er totalt umulig på de fleste områder,
den bjeffer kontinuerlig, er en notorisk mat-tyv og den tygger sund
alt den kommer over
-en RR-tenåring er vanskelig å dressere, den er uinteressert og må
lokkes med godbiter for alt vi vil ha den til å gjøre
-en RR er så intelligent og utprøvende at man har heldagsjobb
med å forstå den slik at om man er så heldig å være supersmart og
en hundekjenner av rang, kanskje klarer å komme over den i rang
-en RR elsker å bite naboen i puppene, om den da ikke er opptatt
med å forsøke å sette fyr på huset........

Ja, mye av dette stemmer - litt forskjellig fra hund til hund selvfølgelig, men det er ikke til å stikke under en stol at spesielt alene hjemme trening og matstjeling er temaer hos RR.

Men så er en RR en hund man
* sjelden behøver å be om å slutte å mase om noe
* nesten aldri trenger å gi kommandoer i dagligdagse rutiner - de vet akkurat hva som skal skje og gidder ikke stresse før man tar båndet ned fra knaggen
* kan stole på når det gjelder å kommunisere med andre hunder
* ikke trenger å stå tidlig opp med i helgene
* ikke trenger å roe ned fordi den er stresset
* kan ha med seg overalt
* ikke behøver å bekymre seg for at skal stikke av
* kan lære nye kommandoer på 1, 2, 3
* får mang en god latter av
* ved å være konsekvent og rettferdig sjelden har noe problemer med lederskapet i forhold til - de vil bare være en del av flokken
* aldri finner maken til!

Og senest i forrige uke sto mine to jenter som støtter ved siden av mamman sin når det kom en meget ubehagelig dame og overhøvlet meg, uten å overreagere men de var der i tilfelle jeg skulle behøve hjelp

Kamilla og jentene.

[Robert]

Heisan,

Jeg kan bare henge meg på alle de flotte argumentasjonene for RR ovenfor, jeg kjenner meg igjen i de fleste.

Nala blir 7 mnd snart og jeg kan betrygge deg med at hun ikke ligner på rasebeskrivelsen som du gir.

Men det er vel slik at når man har problemer og spørsmål så er det godt å kunne spørre og diskutere med andre, som har de samme interessene og kanskje sitter inne med erfaringer på godt og vondt. Det er vel dette som du sikkert har erfart i dette flotte forumet!!

Må bare avslutte med det du vil høre: det finnes en million (minst) gode grunner til å velge RR og du gjør lurt i å få deg en valp snarest.

Velkommen til forumet
Hilsen
Robert

[Anne]

Kan vel bare si meg enig i det dei andre skriver her

Velkommen hit

[Wivian]

Hei

Det var fint å lese alle svarene for hvorfor man bør velge RR. Jeg er ikke hundeeier enda Men står på venteliste på kull til våren Det er som et svangerskap, langt og spennende. Vi har ikke hatt hund før så jeg leser og leser... og er innom de fleste hjemmesidene for å kikke på bilder

Wivian

[Heiditr]

Hei hei
Vi traff på Geir i går, og vi trur vi har overbevist han om at den einaste hunden for han er en RR
Verden er av og til ikkje særlig stor.

Hilsen Heidi og Stitch

[Hege]

Her sitter jeg på hytta og knoter m en liten mobilpc..Må bare svare på denne morsome mld fra en nyforelsket snartRReier:-)
Jeg har desverre nylig mistet min kjære RR,og vet ikke enda om det blir en ny RR som neste hund.Dette fordi det for oss blir sammlenligning m Baron.Men RR vil for alltid være den ultimate rase,pga utseende,væremåte,hengivenhet og uselvstendighet,unghundpubertet,utseende,selvstendighet og....
Skjønner du?RR'en er ikke mer spesiell enn en annen hund,bare litt mer innviklet og humoristisk.Tror ikke RR'en er no værre enn andre raser,hund er hund!

Henger meg litt på denne. Vi hadde en RR frem til i fjor. Og RR vi alltid intresere meg noe tror jeg, på godt og vondt. Det var engang jeg som startet dette forumet og helt objektivt nå et år etter at Chryssi overtok driften vil jeg si at dette forumet har blitt svært godt. Jeg driver tre andre forumer, hvor to er åpene for offentiligheten og dette RR forumet er klart noe av det beste forumet som er å finne for en så liten gruppe mennesker. Det byr på mye seriøsitet, samhold og erfaringer på godt og vondt. Og syns noen at det er mye negativt er det kanskje for at det er slike ting vi søker råd om hos andre. Vi er ikke like flinke til å dele alt som går bra.

Jeg vil også være med å poengtere at RR er en HUND som alle andre raser...
Mange RR hunder er svært vakre! Det kommer vi ikke ifra.
Men det finnes mange vakre hunderaser, som man blir nesten blinde for, om man har knyttet bånd med. Men alle eiere syns selvsagt sin egen hund er verdens vakreste. Det er jo ofte vanskelig å falle for en ukjent rase, før man får oppleve den på nært hold. Men RR er en du kan falle for nesten bare ved å se èn... Forstsatt kan jeg se at RR er en vakker rase. Den har "riktig" kropp og fasong i min vurdering av hunder generellt. Og du vil få komentarer ved å lufte den "så pen hund du har".
Små hunder vil ofte få høre at de er små hele livet. Min GD får høre hele tiden hvor stor han er...selv om han har vært bare barnet i hodet han også.

Væremåte er individuelt som med alle hunder, selv om en hver rase har noen særegenheter som viser seg i individene i mer eller mindre grad. Mange hunder er humoristiske, og det finner vi i alle raser. Men det kommer vel også litt ann på hva slags humor en har
Det nevnes selvstendighet og uselvstendighet. Og det syns jeg beskriver en del av en RR godt. Det går ikke å putte alle i en bås og si "de er sånn alle sammen". Og nesten alle hunder jeg kjenner har vaklet mellom litt uselvstendighet og selvstendighet opp igjennom livet i mer eller mindre grad. Sammelignet med et par andre raser vil jeg si at flere RR hunder kanskje er mer i ytterpunktene og ikke enn gjennomsnittshund. De går ifra selvstendighet (tydelig) til uselvstendighet (tydelig) og det i en og samme hund... Jeg følger bl.a. en Dobermann i uvikling nå om dagen og ser en del likheter med RR, bare at Dobermann`en har mindre uselvstendighet. Samtidig er det så tydelig at min egen GD hannhund som heller ikke er typsik rasemessig (verken rolig eller stille, men et godt brukshund emne) blir gjevnere på mange ting. Og det selv om også han går igjennom faser og kan syns ting er skummelt og i neste øyeblikk være overlegen og helt rolig.

Jeg har kjent mange raser egentlig igjennom livet og vår RR ble renslig ganske likt med andre raser... Dog tok det to mnd (etter at den flyttet til oss) Det føles lenge der og da.. men er jo som nevnt individuelt. Andre blir kanskje renslige etter 14 dager? Kommer sikkert ann på når på året du får valpen også.

Alle raser har individer som biter som valper... Selv Grand Danois har det. Men RR kan kanskje ha noen flere individer som er en nøtt å knekke for å få bukt med det? Siden det tas opp en del som tema? Jeg har også et GD forum og der er det ikke et tema noen gang, men vi holdt på en stund med det også vi.

Hund er hund... men man må nesten velge rase etter hva som passer en best. For alle har jo noe grunnleggene i seg. Kanskje får man en ikke rasetypisk hund, men oddsene for å få typiske rasetrekk er jo tilstede Og kjøpe en tysk jakt terrier fordi den er vakker, selvstendig og utfordrene blir helt feil om man ønsker seg primært en familiehund. Eller en papilon som tjenestehund.

Men selv har jeg en GD i dag, og hunder som barn blir preget av familiens væremåte. Han er et godt brukshund emne, og går lydighet bare litt saktere i bevegelsene enn f.eks en schafere. RR kan "klask dekke" bedre

Jeg tror det er som med forelskelse. Man blir helt oppslukt og ser "ingen andre". Når hunden må forlate oss, får vi en kjærlighetsorg. Og tror ingen andre kan være like vakker eller fylle det tomrommet... vi tror vi alltid vil sammenligne. Jeg har selv vært forelsket og hatt kjærlighetsorg over en RR så jeg forstår så godt hva RR eiere ser i egen hund. De er jo vakre! Kanskje en av hundeverdens beste fotomodeller...om du ikke er tilhenger av den afganske mynden.

For meg og velge en rase etter RR, med 1 kg. lepper... trodde jeg aldri at jeg skulle klare å bli like glad i faktisk... men kjærlighet gjør blind på alle punkter. Og ved å komme over kjærlighetsorgen kan jeg se at ikke alle RR hunder er verdens vakreste Og jammen har jeg ikke blitt forblindet nok til å tro at en kvadrat meter hund med en kg. lepper som veier like mye som mannen min er det vakreste, beste og flotteste på jord...
Og igjen forsvarer jeg det jeg kan, som da jeg hadde RR at det er en HUND... Ja den kan brukes til alt en annen hund kan brukes til denne også. Og nei, som for alle som vurderer en rase enten liten eller stor, små eller store lepper, jaktinstinkter, vaktinstinkter, gjeterinstinkter, "what ever"... Det er og forblir hunder alt sammen. Og uansett hvordan "alle andre" er, så blir din hund litt anderledes enn alle du har blitt kjent med tidligere. Den vil ha sine særegenheter som kanskje bare du kjenner til. Og skulle noen med samme rase si "ja men sånn er min også" så betyr ikke det at hele rasen er sånn... For mennesket er også en rase, og vi gjør mye likt, men er ikke like.

[TCK]

Hei Geir!!

Det meste er sagt, men jeg hiver meg på likevel, for jeg har altså fått RR verdenens Ferdinand
Hadde vært forelsket i RR i nesten 9 år før tiden endelig var kommet til å skaffe meg min egen (hadde en toller på det tidspunktet..), og jeg fartet rundt på utstillinger og treff for å møte flest mulig hunder og eiere. Ble ikke mindre gira av det, gitt...
Tilfeldighetene gjorde at jeg ble tatt inn i varmen av to vakre mennesker som hadde en gravid tispe hjemme, og etter å ha møtt henne, var det ingen tvil: Ble det en hannhund i det kullet, stod jeg og trippet øverst på lista!! Og det ble det, tre stk til og med.
Jeg fikk den jeg falt for fra første sekund, den største og mørkeste. Det ble gjort en "mini-mentaltest" da valpene var 8 uker, og min var den som var mest uredd, mest "pågående" under dralek og mest "selvstendig" om man kan si det om så små valper.

Jeg er som Chryssi heller ingen tilhenger av rang og sjefsroller; Lillegutt var fra første øyeblikk inkludert i felleskapet og "flokken", og det vi har nå er et utmerket samarbeid basert på gjensidig respekt. Men jeg ER nå en gang "lederen", rett og slett fordi jeg bestemmer når og hva vi skal spise, når vi skal gå tur, hvem vi skal hilse på og alle de små viktige og uviktige tingene i hverdagen
Men så fikk jeg også med meg hjem en valp som:
*Hadde 4 uhell inne tilsammen de første 2 ukene, og det var det..
*Aldri bet hardt, men var han litt uvøren med valpe-tennene sine, pep jeg høyt og ble dekket med unnskyldende valpekyss i stedet
*Ikke hadde noen markant 4-5 mnd trass som endel hanner har.
*Ble "oppdratt" av to tisper som han gjevnlig omgikk som liten, og som har resultert i en av de høfligste hormonbombene jeg til nå har sett.
*Aldri har ødelagt noe hverken i huset eller noe annet sted, kun litt "advarsels-gnaging" på 1 stk ledning da han syns jeg hadde vært lenge i møte..
*Har vært med meg på jobb hver dag siden han var 10 uker gammel, har aldri bjeffet eller voktet på kontoret, eller hjemme. Et varslings-boff når det trengs syns jeg bare er fint.
*Alltid har vært svært tydelig i språket sitt overfor både mennesker og dyr, går unna alt som heter trøbbel med andre hanner, hater at folk er lei seg og gjerne plasserer alle sine 47 kg på fanget til de som gråter..
*Ikke tar noe plass på 44 km2 leilighet, har rusler bedagelig rundt eller sløver på sofaen.. i noens fang, helst..
*Aldri har dratt i båndet, han gikk "fot" fra han kom i hus han, og jeg har kun krevd slakt bånd..
*Jeg aldri har behøvd å heve stemmen min til, han reagerer på ansiktsuttrykk.. Og vi har en effektiv"stopp"-lyd.
*Ikke eier forsvar, hverken for mat eller ting. Han deler ut lekene sine til alle, både to- og firbente.. (Prøv å ha en liten dralek med ham, så slipper han bare tauet og ser på deg med litt sånn "bare ta tauet du, hvis du vil ha det..")
*Lærte nye "kommandoer" og triks fortere enn min meget lettlærte toller, men ikke gadd fullt så mange gjentagelser (Hallo, har akkurat vist deg snurre rundt! Vi vet begge jeg KAN det, hva får jeg for å gjøre det igjen...?)
*Nå er 20 mnd og allerede har "landet", merkelig nok.
Da han ble 14 mnd var det som å skru på en bryter; ørene tettet seg på mystisk vis helt igjen, han trakk som en gal i kobbelet, hver gresstust skulle tisses på og det hadde garantert NETTOPP vært en lekker tispe rundt hvert hjørne... Det var bare å gjemme å trene med ham, til og med å gå spor (som er favoritt-hobbyen hans) var nyttesløst...
Så.. Hva gjør man?
Jo, jeg senket alle krav, firte på egne forventninger, gikk konsekvent med sele (for da får han lov å trekke), fikk arm-muskler helt gratis og overså alle himlende øyne på forbipasserende som tydelig sa uten ord: Hn har skaffet seg ALT for mye hund....
Og så brått "fant han seg selv" igjen da han vippet over 17 mnd. Plutselig var båndet slakt, han holdt kontakt med meg på tur og tilbød triks og annen "innlært" adferd.. Som om ingenting var hendt!!
Klart han fortsatt kan få dotter i øra, eller "glemme" hvordan man hopper inn i bilen om han ikke føler for det... Han er jo RR
Og av og til når han plutselig får det for seg at vindeltrappa på jobb er super-skummel, eller en bro vi faktisk MÅ over helt sikkert kommer til å falle ned og overhodet ikke er ment å gå på, har det hendt jeg har spurt meg selv hvorfor jeg ikke valgte en uredd laborador i stedet... I nøyaktig 1 min; til Min Elskede bestemmer seg for å stole på meg og går utpå likevel.......

Jeg har funnet Den Rette... Både individ og rase.
Lykke til!!
Og bli her på forumet, du får garantert masse nyttige input

Tonje og Pusekatten.

[TCK]

*Ikke hadde noen markant 4-5 mnd trass som endel hanner har.

..Jeg mente 8-10 mnd alderen. Ble litt ivrig... *heheeh*
Poenget var at det gikk over all forventning. Forbered deg på det værste, og bli gledelig overraska..

T.