Min solstråle!
Nå har Ares vært hos oss i snart to uker. Tiden har gått mye med på å passe på at lufteturene blir ofte, så man ikke slipper noe på gulvet. Passe på at ungene og Hera (vår dvergdachs på 5 år ) blir kjent med han og behandler han fint. (tar noen timer det...)
Jeg må bare skryte hemningslaust av han. Han er bare helt suveren!
Har begynt å pipe på døren når han vil ut. Vi kan sitt og vent på mat og på å få komme inn dørene. Og så har vi sovet hele natten siden vi kom hit. Han er snill, og så rolig som jeg ikke har sett en valp før. Vi må selvfølgelig smake på ting, (inkludert klær, småstein, Hera, tepper, bordbein og fingre) men når mor eller far sier nei så er det stort sett greit. Det har ikke vært helt enkelt å få han til å gå ut, for han synes det er ufyselig kaldt hær oppe i nordnorge. Men jeg sjønner han godt. Det har vært mellom 6 å 15 minus nå i flere uker. Og med vinden som kan være hær oppe i Bodø, så blir det fort isende kaldt. Men 1 Mars kom endelig tempraturen seg opp til rundt null. I dag har det vært sol og 5 plussgrader og helt vindstille, så vi har vært lenge ute i dag.
Hera har tatt han til seg som en av sine egne. Og det er jeg veldig glad for, for hun har ikke vært så veldig begeistret for større hunder før. Hun har hatt to kull selv, så valper er noe hun er veldig god på. Han får litt skjenn når hun mener han går for langt. Men han tar igjen. Drar henne etter halen bortetter gulvet.. ha,ha
Nå er utfordringen å få han til å forstå at han er faktisk en RR og ikke en Dachs. De små Dachsene har en tendens til å bjeffe noe. Og Hera er ganske flink til å bråke voldsomt når hun leker. Dette gjør også Ares nå, så nå er prioriteringen at man ikke tror man er Dachs. Han blir jo atskillig større! Hera kan allerede stå mellom bena hans og ikke treffe magen hans med ryggen.
Nå er det en liten som våkner fra middagsluren, så nå må vi ut å tisse.
HA en fin kveld alle sammen!